Tekst: Bodil Maroni Jensen

Kjetil Solvik, studie- og FoU-sjef på
Norges musikkhøgskole. Foto: Katinka Hustad

– En anerkjennelse av jobben vi har gjort gjennom mange år, sier Kjetil Solvik, sjef for studie- og FoU-seksjonen, om at NMH ble tildelt Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE). Satsningen, opprettet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, går over fem år, fra 2014-2018, noe som har preget skolen også i 2015, fremholder han.

– Prosjektet går ut på å forbedre kvaliteten på utdanningen ved NMH og på musikkutdanning generelt. Vi har et ansvar for å spre erfaringer også til andre utdanningsinstitusjoner i Norge som driver med det samme, og for så vidt også internasjonalt.

Når det gjelder valgemner, prøver NMH å gi studentene mulighet til å fordype seg i ulike retninger. Tilbudet skal derfor være «fleksibelt og variere litt fra år til år». Da porteføljen ble gjennomgått i en større evaluering i 2015, fikk blant annet indisk musikk innpass som tilbud, «fordi det fantes kompetanse i Oslo som vi kunne bruke på det området», sier Solvik, med henvisning til den sarod-spillende guruen Sudeshna Bhattacharya. Et mer permanent tilskudd til undervisningen i 2015 er opprettelsen av to nye studieretninger på masternivå: filmmusikkomposisjon og jazzkomposisjon for større ensembler.

Undervisningen på NMH har lenge hatt hovedvekt på klassisk musikk, improvisert musikk/jazz og folkemusikk. Andre sjangere gjør seg naturlig nok stadig gjeldende, og Solvik stiller spørsmål om «muligens en nasjonal arbeidsdeling» kan være veien å gå, med tanke på at det er mange aktører i Norge som kan bidra med undervisning. Og dessuten:

– Jeg tror ikke det er aktuelt å legge ned noe av det vi har for å satse på nye ting. Så det nye må mer komme som et tillegg. Da kan det for eksempel være naturlig å tenke på studier innenfor bruk av elektronikk i musikkproduksjon og musikkutøvelse. Det er behov for å utdanne folk som har hovedfokuset der og som ikke er flinke til å spille fiolin eller piano, men som har helt andre verktøy for å uttrykke det de vil. Men som likevel selvfølgelig skal ha musikalsk kompetanse som alle andre vi tar opp her.

I 1995 ble «kunstnerisk utviklingsarbeid» innført som et begrep i høyere utdanning. Hensikten er å sidestille utforsking av musikalske problemstillinger gjennom kunstnerisk utøvelse med forskning. I 2015 kom en rapport som ser på innholdet i begrepet og som også stiller spørsmål om å avvikle det, for kun å bruke termen forskning videre.

– Men da ikke vitenskapelig forskning, men kunstnerisk forskning med et kunstnerisk resultat, understreker Solvik.

Som en parallell til denne debatten, vurderer NMH å opprette en ph.d.-utdanning basert på kunstnerisk kompetanse. I 12-13 år har det vært mulig å gjennomføre et stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid, forteller Solvik, og dette vurderes nå å bli omgjort til et formelt ph.d.-program med gradsuttelling.

Publisert på nettsidene til Norges musikkhøgskole 1. mars 2016 og i Pling nr. 01 – 2016; magasin for kunst og vitenskap, utgitt av Norges musikkhøgskole,