En gang var dette spørsmålet nytt. Det var i 1969, da musikksjefen i NRK fjernsynet, Gunnar Sønstevold, inviterte komponister og andre kunstnere til et kurs med nettopp denne overskriften. Her skulle deltakerne lære mediet å kjenne med tanke på kunstnerisk utfoldelse.

Tekst: Bodil Maroni Jensen

Gunnar Sønstevold, som selv var komponist, så på fjernsynet som et instrument. Han var overbevist om at det måtte være «like mulig å utvikle ferdigheter med styring av objektiver og kameraføring som å lære seg å spille fiolin».

Arne Nordheim, som nettopp hadde fått fremført sitt elektroniske verk «Solitaire» ved åpningen av Henie Onstad Kunstsenter, stilte musikken til rådighet slik at kurset kunne resultere i en fjernsynsproduksjon og også en reportasje om spørsmålene som ble drøftet.

Hvordan kan musikk billedlegges? Med hvilke bilder? Med hvilke visuelle bevegelser og rytmer? Med hvilken hensikt? Hva kan et billedmedium tilføre musikken? Hvilken påvirkning har fjernsynsmediet på det auditive?

En av deltakerne på kurset var Eyvind Solås.

– Gunnar Sønstevold samlet ti-elleve unge komponister for at de skulle bli kjent med mediet. /…/ Så gikk vi omkring og så på hvordan en produksjon ble til i fjernsynet, og det gjorde at jeg fikk så lyst på fjernsyn.          

Samme år ble Eyvind Solås ansatt i NRK. Han var komponist, hadde teaterbakgrunn og en magistergrad i musikk fra Universitetet i Oslo og ble en markant musikkformidler gjennom drøyt tretti år.

Lekende kontrapunkt

I et program i forbindelse med NRKs 75-års jubileum i 2008, uttaler mediehistoriker Henrik G. Bastiansen dette:

– Kultur var i NRK både bredt og smalt. Det brede og populære hadde en selvfølgelig plass, men NRK så det nok også som sin oppgave å bygge en bro fra det lett tilgjengelige innenfor kulturen og til det mer avanserte og kompliserte. Og så skulle NRK gjøre veien til det kompliserte så tillokkende som mulig.

Denne holdningen, for ikke å si oppdraget, har virket uimotståelig for Eyvind Solås. Inspirasjon fant han hos 1800-talls komponisten Robert Schumann.

– Han var jo musikkjournalist han også, og ga ut Neue Zeitschrift für Musik. I det tidsskriftet så var det to typer, en som var framfusende og ganske autoritær, og en som var mer forsiktig. Det inspirerte meg. Jeg ville ha to sånne typer som representerte to sider av kulturformidling.

Professoren og Komponisten dukket snart opp i programserien Musikknytt, i sketsjer der seerne gjenkjente den seriøse programlederen i hemningsløse fremføringer, påfallende fri for selvkritikk. Utgangspunktet var en eller annen absurd idé som sendte ham av gårde i improvisasjoner som like gjerne kunne ende i ingenting som i en punch line. Grenseløse overdrivelser som motspill til det programmet handlet om.

– Festspillene i år er redselsfulle på alle mulige måter, men til neste år blir det aldeles glimrende, fordi da skal vi høre komponistens første fiskesymfoni.

Dette kan være ett eksempel. Professoren som dukker opp med sitt indignerte utfall på anmassende bergensk, midt i en reportasje om den høytidelige åpningen av Festspillene i Bergen.

Morsomt? Meningene var delte. Men humoren og gjøgleriene gjorde smale musikktemaer tilgjengelige for mange flere enn de spesielt interesserte, noe som ga Eyvind Solås støtte internt, ikke minst i NRK-ledelsen.

– Ja, det viktigste med Komponisten, det var at han skulle gjøre narr av det kvasi-kulturelle, av det kvasi-kunstneriske. Det vrimler jo av kvasikunstnere. Med Komponisten så mente jeg å ta livet av en viss holdning, en mentalitet som jeg syntes det var veldig mye av i norsk musikkliv.

Musikk- og ballettproduksjoner

En annen av deltakerne på fjernsynskurset i 1969 var Jannike M. Falk, allerede da ansatt i NRK, etter hvert en prisbelønnet produsent av medieegne fjernsynsverk skapt i samarbeid med norske og utenlandske kunstnere.

– I musikkavdelingen var man åpen for eksperimentering, åpen for å hente inn kunstnere utenfra huset, forteller hun på telefon forleden. – Og den som tok initiativet til det, var Gunnar Sønstevold. Det var en helt annen frihet på den tiden. Da TV 2 ble etablert, ble det konkurranse mellom mediene, og med én gang dette med seertall kom inn i bildet, begynte det å gå nedover. Når det gjaldt ballett- og musikkproduksjoner, ble det mindre av det. Da sa man at man kunne kjøpe inn ferdige produksjoner, fordi det var rimeligere.

– Noe annet som var viktig for Gunnar, var at teknikerne skulle bli kjent med mediet. Vi hadde et unikt samarbeid. Jeg er lei meg for at mye av den ånden er borte.

«NRK oppfyller ikke sitt musikkmandat»

Dette er styreleder i Norsk Komponistforening, Jørgen Karlstrøms overskrift i Aftenposten 3. mars i år. Og fra innlegget:

«NRKs musikkprofil svarer ikke til de krav og forventninger om redaksjonelt innhold, mangfold i kunstneriske uttrykk og bruk av norsk musikk som NRK er omfattet av.»

Misnøyen Norsk Komponistforening målbærer – og deler med mange – har resultert i en klage til Kringkastingsrådet. Klagen behandles i Kringkastingsrådet 11. mars 2021.

«Etter vår mening er musikk som kunstform i stor grad blitt borte fra NRK, noe som særlig rammer bredden av den norske musikken. I tillegg er den redaksjonelle musikkdekningen nesten fraværende» står det innledningsvis i klagen.

Norsk Komponistforening henviser videre til NRK-plakaten paragraf 21:

«NRKs tilbud skal i hovedsak være av redaksjonell karakter. NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. NRKs tilbud skal appellere til alle aldersgrupper.»

Dette innholdet blir utdypet i NRK-plakatens paragraf 42:

«NRK skal tilby nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer. Tilbudet skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen.»

Nye forventninger

Mens forventningene til at NRK vil oppfylle disse målsetningene i fjernsynet i dag stort sett er fraværende, er det skapt forventninger om nettopp nyskaping og kunstformidling fra mange andre hold: Fra kunstnere og teknologer rundt i de tusen hjem, i de forskjelligste studioer og ved utallige pc-skjermer, i kunst- og kulturinstitusjoner, hvor som helst hvor det finnes eksperimenterende, utforskende, fordomsfrie, lekne, utprøvende tanker i kombinasjon med digital kompetanse og kunstneriske ambisjoner.

Et spørsmål som melder seg er dette:

Hvor selvfølgelig er det at NRK beholder fulle bevilgninger når flere av paragrafene i NRK-plakaten ikke ser ut til å bli oppfylt, og mer og mer av kunstproduksjon og formidling blir utført av andre aktører?

Kunst og teknologi

Pandemien har fremskyndet bruken og utnyttelsen av teknologi på alle områder. Situasjonen kan minne om et verdensomspennende seminar, der – for å holde oss til kunstens område – kunstnere anspores og tvinges til nye arbeidsmåter, nye uttrykksformer, nye formater, nye distribusjonsmåter. Skjermene gir nye publikumsgrupper og nye scener, nye opplevelsesrom.

Föreningen Svenska Tonsättare la nylig ut samtaler med fire mennesker som reflekterer over pandemiens virkning på kunstnerisk kreativitet, produksjon og publikum. Våkne, uredde momenter fra folk med kunstnerisk erfaring.

Kan én og samme kunstproduksjon skapes medieegent bådefor publikum i salen og for publikum ved skjermen? – Ja, sier Pia Forsgren, regissør, scenograf og kunstnerisk leder.

– Men det fordrer en annen kunstnerisk idéutvikling enn vi er vant med, og en annen arbeidsmåte.

– Den eksperimentelle, nyskapende kunsten kan nå ut, kan globaliseres, nå et større publikum.  Digitaliseringen frigjør oss fra lokaliteten, sier Lars Dencik, professor emeritus i sosialpsykologi.

– Jeg tilhører en eldre generasjon. Konsertsituasjonen er så levende for meg. Men det vil endre seg, sier Karin Rehnqvist, komponist.

– Jeg tror utviklingen åpner for en ny type digital kunst. /…/ Jeg tror digitaliserte produksjoner kommer til å inngå som en selvsagthet i alle scenekunsthus, uttaler Erik Mikael Karlsson, komponist, mangeårig produsent og sjef i Sveriges Radio, nå sjef for Norrlandsoperan.

Da den finske dirigenten Esa-Pekka Salonen overtok sjefdirigentjobben i San Francisco symfoniorkester høsten 2020, var åpningskonserten et verk bestilt av Nico Muhly for fremføring under pandemiens restriksjoner og formidlet kun digitalt via orkesterets nettside. Maks seks musikere på scenen, ingen av dem blåsere, de øvrige plassert rundt omkring flere steder i verden. Senere ble bilder og videoopptak av musikerne lagt til. Esa-Pekka Salonen deltok selv som utøver hjemme i Finland, også med en filmsekvens av vandring i finsk natur. Hans kommentar til The New York Times om verket er betegnende for en ny digital epoke i kunstverdenen:

– Uansett hvordan vi fremstiller det; vi er ikke et orkester. Vi er et mediehus.

Hvilken rolle vil NRK spille i denne digitale kunstutviklingen?

***

Kommentaren ble først publisert i Ballade 10. mars 2021