Bodil Maroni Jensen

Musikkhøgskolens enorme konserttilbud

Det er ikke nok å kunne spille. Musikere må også lære seg å arrangere konserter og å selge dem. Hvorfor er det slik?

Tekst: Bodil Maroni Jensen   Toppfoto: Knut Utler

 «Fra tradisjon til realitet»

 Sitatet er hentet fra et intervju med rektor ved Norges musikkhøgskole, Peter Tornquist, der han snakker om fremtidens arbeidsmarked for musikere. Musikklivet er i endring, og med det musikeryrket. «Det eneste vi kan si med sikkerhet er at dagens økonomiske modeller og stillingsstrukturer vil være annerledes om 25-30 år», sier Tornquist. Skolen legger derfor vekt på at studentene må rustes til å møte en virkelighet der de i stor grad må skape sine egne jobber på nye og ukjente premisser. I praksis innebærer dette langt mer enn kun å satse på det som kan læres på øverommet.

Musikeridentiteten utfordres

Dette er noe av bakgrunnen for den omfattende konsertproduksjonen i regi av Norges musikkhøgskole. Studentene må trenes opp til å utvikle programkonsepter og tanker om hvordan de vil presentere musikken for publikum. De må få praktisk erfaring i hvordan en konsert arrangeres.

Derfor er produksjonsseksjonen på Norges musikkhøgskole viktig. De ansatte her har mer og mer gått over fra å ta seg av arrangementene selv, til å veilede studentene i hvordan det kan gjøres. Leder for Seksjon for konsert og arrangementsproduksjon er Lars Kurverud.

Lars Kurverud, leder for Seksjon for konsert og
arrangementsproduksjon på Musikkhøgskolen.
Foto: Bodil Maroni Jensen

– Vi oppfordrer studentene til å komme til oss hvis de har en idé, og når de kommer med et konsept eller en formidlingsform de vil prøve ut, gjør vi alt vi kan for å åpne dørene til de salene vi har her, eller de vi har tilgang på utenfor huset, og vi hjelper dem med å kunne gjennomføre prosjektet.

De forskjellige fagmiljøene på Musikkhøgskolen har også egne festivaler som studentene arrangerer. Under veiledning av to faglærere og en fra produksjonsapparatet bestemmer studentene hva de vil med festivalen, hvem de vil henvende seg til, hvem som skal være musikerne, om de vil spille selv eller booke andre. De lager en festivalstruktur hvor de må tenke publikum, markedsføring og økonomi.

– De får noen rammer, datoer, mulighet for å ta i bruk den og den salen, kanskje en kontaktperson hvis det er på et eksternt spillested, en liten pott med penger, kanskje et markedsføringsapparat, kanskje ikke, det varierer. Dette er litt på lek, men også på alvor. Det har vist seg svært relevant. Studentene får mye igjen for arbeidet. Vi ser flere av dem igjen i det profesjonelle miljøet senere, sier lederen for produksjonsseksjonen.

Kunstner eller markedsfører

De fleste musikere synes det er vanskelig å selge seg selv. Det tar tid, og det er ikke det som interesserer dem mest. Men Musikkhøgskolen ønsker at studentene skal bygge opp en arrangementskunnskap for å sikre musikerkarrieren, sier Lars Kurverud.

– Vi ser denne utviklingen i hele musikerverdenen. Utøvere må i større grad lage konserter og sørge for publikum selv. Det gjelder for hele konsertmarkedet. Det er færre konsertarrangører, men flere konserter. Det er ingen selvfølge med managere i fremtiden. En liten topp av musikere får et velfungerende apparat rundt seg, men de fleste havner ikke der. De fleste havner i et marked hvor de driver sin egen virksomhet. Produksjonsseksjonen ser på den virksomheten vi holder på med som opplæring til den virkeligheten.

«Vi ser denne utviklingen i hele musikerverdenen. Utøvere må i større grad lage konserter og sørge for publikum selv.»

Stort volum

I Musikkhøgskolens regi arrangeres det rundt 450 konserter årlig, alt fra konserter som er en obligatorisk del av studiet til konserter på initiativ fra studentene selv. Cirka halvparten av konsertene finner sted på Musikkhøgskolen på Majorstua i Oslo, de øvrige i lokaler utenfor skolen, i kulturhus, kirker, biblioteker. Alle konsertene er åpne for publikum. De fleste gratis.

Foto: Bodil Maroni Jensen

Konsertene annonseres på Musikkhøgskolens nettside under Arrangementer. Noen av dem annonseres også i aviser. I tillegg gir Musikkhøgskolen ut en trykt konsertkalender høst og vår. Like viktig er det at studentene selv gjør en innsats for å skaffe publikum gjennom egne nettverk, ikke minst gjennom sosiale medier, fortsetter Lars Kurverud.

Hvilket mål er det for Musikkhøgskolen å gjøre dette tilbudet kjent for et alminnelig publikum?

– Vil jo gjerne ha folk på konsertene, og vi ønsker å være et sted som det interesserte publikumet er bevisst på og følger med på. At studentene bruker sine egne nettverk, er med på å utvide konsertpublikummet.

Hvorfor gratis?

Studentene er utøvere på høyt nivå. Hvorfor er Musikkhøgskolens arrangementer gratis?

– Studentkonserter i Musikkhøgskolens regi skal være tilgjengelig for alle, også når konsertene finner sted andre steder enn på Musikkhøgskolen. Noen av arrangementene kan være uferdige prosjekter, utforsking av idéer for studenter på veien til å bli profesjonelle musikere. Derfor skal de være gratis. Når studentene fungerer som profesjonelle musikere utenfor huset, er det noe annet. Men når de er her, er de studenter.

En del av Musikkhøgskolens konserter har likevel billettsalg. Det gjelder konserter med Musikkhøgskolens faste ensembler, symfoniorkesteret, koret og storbandet. Det gjelder også når profesjonelle musikere har en sentral rolle, som når gjestelærere og Musikkhøgskolens egne lærere holder konserter. Men prisnivået er lavere enn i det ordinære konsertmarkedet.

Hva betyr det for publikumsoppslutningen at konserter er gratis?

– Det er en diskusjon vi også har gåene med studentene. Noen mener det skal være gratis for å trekke mange publikummere, mens andre mener gratiskonserter kan være en uting når vi skal formidle verdien av noe. Det som koster en slant, oppfattes gjerne som bedre.

Studentene er snart ute i det profesjonelle markedet, de fleste som frilansere. Gratisspilling kan undergrave honorarene. Bør de ikke lære å ta seg betalt?

– Jo, det er en interessant debatt. Men når arrangementene er en del av studieforløpet, så mener jeg det er riktig at det er gratis.

Forskjellige spillesteder

Mange av arrangementene foregår utenfor Musikkhøgskolen. Hvorfor det?

Fra en prøve med Norges musikkhøgskoles symfoniorkester.
Foto: Knut Utler

– Blant annet fordi vi rett og slett ikke har kapasitet til å huse alt i egne lokaler. Men også fordi studentene kan ha en konsertidé som passer i et visst lokale. De ønsker for eksempel å være på Kulturhuset på Youngstorget, et sted med barer og gamle teglsteinsvegger.

– Hva tjener utøverne på å bruke Kulturhuset fremfor for eksempel Levinsalen på Musikkhøgskolen?

– Det blir litt mindre høytidelig, kanskje, en annen atmosfære enn i en konsertsal, et annet publikum. Noen er der allerede. De trenger ikke å gå på konsert. Musikerne kommer til dem.

Hvilken rolle spiller Musikkhøgskolen som konserthus?

– Vi spiller nok en rolle ved å være et lett tilgjengelig lavterskelkonserttilbud, men jeg tror ikke vi spiller noen sentral rolle for et fast, klassisk konsertpublikum. Vi ønsker heller ikke å fremstå som et ordinært konserthus Vi booker ikke konserter på samme måte som andre arrangører. Vårt hovedfokus er å gi studentene mulighet for å ha så mange konserter som mulig som del av studiene sine. Arrangementene speiler det studenter og lærere holder på med akkurat nå.

Når dere ser at visse studenter utmerker seg, gjør dere noe spesielt for dem?

– Alle får de samme mulighetene. Men vi ser at de som er mest frempå, ofte kommer lengst. De blir også mer synlige, fordi de er mer aktive.

Konsertkalenderen viser tydelig at Musikkhøgskolen tar større sjanser i programmene enn andre konsertarrangører.

Utradisjonelle konsertprogram

Konsertkalenderen viser tydelig at Musikkhøgskolen tar større sjanser i programmene enn andre konsertarrangører. De trenger da heller ikke å tenke på inntjening på samme måte som andre arrangører, og det er viktig i seg selv at studentene utvikler nye programidéer og formidlingsformer.

– Vi har stor tillit til studentene, sier Lars Kurverud. Han skroller nedover arrangementskalenderen på nettet og foreslår eksempler på konserter å være obs på. Det er tydelig at mye skjer i oktober.

Noen eksempler:

6. oktober, Daydreaming, barokkstykker i nye arrangementer for elektrisk fiolin og lite ensemble. Poesi og dans. Et prosjekt som kanskje er i prosess. Viser hva fiolinisten Larissa Tereščenko fordyper seg i for tiden.

13. oktober, i Lindemansalen, en rumensk klaverstudent, Dragoș Cantea. Han har bygget opp et publikum, det har vi sett tidligere. Trekker full sal, bruker kontaktene sine, blant annet ambassaden og nettverket der. Det er positivt. Som musiker må du være næringsdrivende, fortelle verden hva du holder på med. Dragoș har bevisste tanker rundt fremføringen med lyssetting og fargetemaer på forskjellige musikkstykker.

17. oktober, Giljing, tradisjonell folkesang fra Gloppen kombinert med ny teknologi. En trio med en sangstudent på folkemusikk, Malin Victoria Alander, en felespiller som har jobbet mye med jazz og en laptopmusiker fra Canada.

25. oktober. Stipendiatavslutningen til Jennifer Torrence. En forskningsfremføring. Perkusjonsteater. Hva står på spill for musikeren nå hun krysser grenser og blir noe annet enn utøver?

Fra Jennifer Torrences slagverksteater No Say No Way. Foto Bodil Maroni Jensen

Pluss 100 litt mer hemmelige…

I tillegg nevner Lars Kurverud ytterligere 100 konserter som finner sted i løpet av studieåret. Arrangementene står ikke i konsertkalenderen, de annonseres kun gjennom studentenes egne nettverk. Et eksklusivt lavterskeltilbud, ikke minst for studentene. De får tilgang på et av Oslos aller fineste akustiske rom, ifølge Kurverud, Levinsalen, og må ta ansvar for hele arrangementet selv.

– De booker rom og kan bruke det til hva de vil. Men det skal være en konsert!

Det gjelder å kjenne en student.

Publisert på KlassiskMusikk.com 31. august 2018 og på Norges musikkhøgskoles nettsider 1. oktober 2018.

Legg igjen en kommentar