For mange musikkelskere er Bach og Beethoven de største komponistene i musikkhistorien. At disse også er de største for mange samtidskomponister, er ikke så opplagt når man hører musikken de selv skaper. Men i Olli Mustonens musikk hører man det.

Tekst: Bodil Maroni Jensen
Toppfoto: Heikki Tuuli

– For oss som er inne i den klassiske musikkverdenen, så er Olli Mustonens musikk ekstremt sterk, sier Juliet Jopling, ildsjel for Engegårdkvartettens en, to, tre-festivaler.

Ideen er å gi publikum mulighet til å dykke dypere inn i musikken til én komponisti løpet av en minifestival på tre dager. Det startet i 2016 med Robert Schumann, så Mozart i 2017, Beethoven i 2018 og Brahms i 2019. Men hvorfor en finsk samtidskomponist, som de færreste har hørt om i Norge, nå i 2020?

– Det har sammenheng med vårt forhold til Olli. Vi kjenner flere av hans verker og er blitt inspirert av alt vi har hørt. Dessuten har han skrevet en strykekvartett for oss som vi har fått en egen kjærlighet og forståelse for, og som vi har spilt veldig mye.

Juliet Jopling er bratsjisten i Engegårdkvartetten. Hun er utdannet i London, Cambridge og Salzburg og har en lang karriere som gjestesolist og kammermusiker bak seg. I 2004 slo hun seg ned i Norge, her hun er solobratsjist i Operaorkestret, kunstnerisk leder for konsertserien Oslo Quartet Series og dirigent i Nordberg Strykeorkester, et nabolagsorkester, som hun kaller det, for barn og unge.

Pianist, dirigent, komponist

Olli Mustonen, som er femtitre år gammel, har et etablert navn i det internasjonale musikkliv, først og fremst som pianist. Han har spilt med de største orkestre og de fremste dirigenter, og har etter hvert også inntatt dirigentpodiet selv. Men det å komponere betyr vel så mye for ham, har han uttalt. En nylig prestisjebestilling var sekstetten som ble fremført tidligere i år, som del av programmet for BTHVN 2020, tohundreogfemtiårsmarkeringen av Beethovens fødsel i Bonn.

Arvid Engegård, førstefiolinisten i Engegårdkvartetten, traff Olli Mustonen første gang i 2015, da de begge var engasjert av Det australske kammerorkester, Mustonen som dirigent, med et av sine egne verk på programmet, Engegård som konsertmester. Strykekvartetten Mustonen ble invitert til å skrive, ble urfremført på Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest i 2017, der Engegård har vært kunstnerisk leder siden starten i 2004.

I forberedelsene til urfremføringen av kvartetten, var Olli Mustonen til stede. Han var opptatt av det uttrykket han ville ha, og samtidig så inspirerende og støttende, forteller Juliet Jopling. Men det som imponerte henne mest, var at han satte seg ned og spilte hele kvartetten utenat på klaver.

– Det finnes en del genier, og han er blant dem. Et enormt intellekt, samtidig som det er lett å like ham, fordi han er en så intuitiv og lidenskapelig musiker. Når du snakker musikk med ham, er det ikke én symfoni han ikke husker melodien på. Det er ikke mye nøling, nei.

Fri i tradisjonen

Olli Mustonen har et overraskende kunstnerskap i vår tid, fordi det virker så gjennomført basert på den klassiske musikken. Man kan ikke tenke seg hans musikk hvis det ikke var skrevet klassisk musikk før. Hvordan klare å fremstå som relevant med et slik musikalsk språk?

Noe av svaret ligger i hans holdning til fremføringene. Han har tillit og forventninger til musikerne, og verdsetter det de skaper i øyeblikket. Musikken skal fremføres som om det var for første gang, også når det er klassisk musikk. Alt skal klinge som ny musikk …

Mustonen blir av enkelte omtalt som en postmodernistisk komponist. Det kan knapt stemme. Da blir det riktigere å kalle ham en ikke-modernistisk komponist. Han komponerer videre i den klassiske tradisjonen som om modernismen aldri har meldt seg. Han beveger seg fritt i et materiale vi drar kjensel på, men finner likevel sin egen vei på en leken, morsom, musikantisk og uttrykksfull måte.

– Han skaper enormt forskjellige stemninger. Man er ikke i tvil om hva han vil formidle. Det er deilig. Han har noen harmoniske ting som han elsker å bruke, og musikken er ekstremt fascinerende rytmisk. Fra fullt driv til full stopp. Fargerik og sterk musikk, sier Juliet Jopling.

Tydelige forbilder

Mustonen-festivalen i Nynorskens hus i Oslo første helg i september har fem konserter på programmet, hvorav én er en barnekonsert, der Nordberg strykeorkester er med. Her fremføres Mustonens musikk sammen med Sibelius og finsk tango. På de andre konsertene står Mustonen på programmet sammen med tre andre av hans forbilder: Bach, Beethoven – på to konserter – og Sjostakovitsj.

– Man hører godt hans tilknytning til klassisk musikk. Han bruker for eksempel direkte sitater fra de senere Beethoven-kvartettene og fra flere av klaversonatene, elementer han utvikler videre. Måten han bygger opp musikken på, er også ganske klassisk.

Juliet Jopling har fått med den unge kvartetten Opus 13, som skal spille tre verk på festivalen, av Beethoven, Mustonen og Sjostakovitsj. Ensemblet består av Sonoko Miriam Welde, Edvard Erdal, Michael Grolid og Daniel Thorell. De har allerede spilt sammen noen år, og får sin helaftens debut i Oslo Quartet Series i januar 2021.

– Det er ekstremt begavete og ivrige unge musikere. Det er vanskelig å holde en kvartett sammen når man etablerer seg, reiser, flytter, men jeg håper at denne kvartetten vil klare det.

Og jeg håper at Olli Mustonen er en mer kjent komponist etter vår festival, sier Juliet Jopling.

Innspilling på LAWO

Et etterspill i desember blir at Engegårdkvartetten og Olli Mustonen går i studio for å spille inn Mustonens strykekvartett og klaverkvintett på LAWO, det norske plateselskapet som nylig fikk atten nominasjoner til den tyske plateprisen Opus Klassik.

Det er klart at Olli Mustonen blir en mer kjent komponist – etter dette.

Hele programmet til Minifestival med Olli Mustonen finner du her.

Publisert i KlassiskMusikk 25. august 2020