Bodil Maroni Jensen

Sofia Gubaidulina med nytt orkesterverk

Fredag 6. november ble verket «Der Zorn Gottes», Guds vrede, fremført for en tom sal i Musikverein i Wien, samme uke som byen ble koronanedstengt og få dager etter terrorangrepet, der fire mennesker ble drept.

Tekst og toppfoto: Bodil Maroni Jensen

Festivalen Wien Modern hadde satt opp et rent Gubaidulina-program, der også «Konsert for bratsj og orkester« fra 1996 og symfonien «Stimmen … verstummen …» fra 1986 skulle fremføres. Symfonien måtte sløyfes fordi musikeroppstillingen på scenen ikke ville tilfredsstille smittevernhensyn, og fremføringen av de to andre verkene var kun tilgjengelig som en direkte-strømming via Wien Moderns nettside. Men opptak ble gjort av Østerriksk radio, og torsdag 26. november sendes det nye verket og Bratsjkonserten i kanalen Ö1 kl.19.30. Fremføringen er ved Østerriksk radios symfoniorkester og den ukrainske dirigenten Oksana Lyniv.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er oksana-lyniv-Photo-Oleh-Pavliuchenkov-1024x683.jpg
Oksana Lynivs dirigentkarriere begynte i 2004. Fra 2017 til 2020 var hun sjefdirigent for Graz-operaen og Graz filharmoniske orkester. I 2021 debuterer hun med «Den flyvende hollender» i Bayreuth og blir dermed den første kvinnelige dirigenten i dette operahuset.
Foto: Oleh Pavliuchenkov

Tilegnet Beethoven

«Der Zorn Gottes» har en dedikasjon: «An den Grossen Beethoven».

Mot slutten av Beethovens siste strykekvartett skriver han i notene: «Muss es sein?» Må det være slik? Fulgt av «Es muss sein! Es muss sein!». Slik må det være.

Det Gubaidulina gjør går i «Der Zorn Gottes», et 18 minutter langt orkesterverk med stor besetning, er å gå i dialog med disse utsagnene.

I et intervju med Anastassia Boutsko sier hun:

– I denne imaginære dialogen formulerer jeg spørsmålet: Må det være slik? Og mitt svar lyder: Slik må det ikke være. So muss es nicht sein!

Sofia Gubaidulina er uttalt svært kritisk til utviklingen i verden, ikke minst til det hun opplever som forfall i kulturen. I intervjuer jeg hadde med henne i Bergen da hun var festivalkomponist i 2018, ga hun uttrykk for at hun ser på menneskene som egoistiske, noe som ikke lar seg forene med kjærlighet til Gud og til andre mennesker. I «Der Zorn Gottes» tematiserer hun dette i musikken. Gud er vred på menneskene, for måten vi lever på og måten vi oppfører oss på. Mange her i verden får det materielt bedre og bedre, men hatet er stadig økende. Hvordan kan det ha seg? Muss es sein? Det er skrekkelig at vi i det hele tatt må stille dette spørsmålet, sier hun.

Sofia Gubaidulina. Foto Anita Vedå, Festspillene i Bergen
Som Festspillkomponist var Sofia Gubaidulina til stede i Bergen i 2018. Her fra en samtale med en musiker i Bergen Domkirke. Foto: Anita Vedå

Musikkdramatikk – også uten ord

Så hvordan skal vi tolke dette, når hun sier: So muss es nicht sein? Er det et opprør mot Beethoven, et opprør mot menneskene i dag, et uttrykk for hennes egen fortvilelse eller kan det være Guds ord, slik hun forestiller seg dem?

Dialogtenkningen kan i hvert fall sies å være helt sentral hos Gubaidulina. Både idémessig og formmessig preger det verkene hennes.

De senere år har Martin Bubers bok «Ich und Du» kommet til å bety mye for henne. Hennes 3. fiolinkonsert, skrevet så sent som i 2018, har tittelen «Dialog: Ich und Du». Her er dramaet tilspisset, symbolsk og reelt, som en samtale og en kamp mellom solist og orkester, mellom Gud og menneske, som Sofia Gubaidulina ser det.

– Jeg elsker alt som klinger. Hver skapning, hver blomst, hvert tre klinger. Himmelen klinger, jorden klinger. Jeg har behov for å beskjeftige meg med denne klangen, sier Sofia Gubaidulina. Foto: Anita Vedå

Åndelig liv og arbeid

Kjærlighet og hat har vært Sofia Gubaidulinas hovedtema i mange år, gjennom mange verk. «Der Zorn Gottes» tilhører denne temakretsen sammen med hennes mest omfattende verk, oratoriet «Über Liebe und Hass», om kjærlighet og hat.

– Det har eksistert mange sivilisasjoner. De har utviklet seg, og så forsvunnet. Vår sivilisasjon kommer også til å ende. Med fornuften forstår jeg at det er sant. Men jeg vil ikke tenke slik. Jeg vil ikke være pessimistisk. Jeg er et skapende menneske. Jeg vil komponere, være i virksomhet, prøve å antenne en åndelig gnist. Forsøke. Det lykkes ikke alltid. Og har kanskje aldri lyktes, og vil kanskje aldri komme til å lykkes. Men jeg prøver og prøver. Wissch, wissch. Jeg vil ikke være pessimistisk.  

Jeg kan høre lyden hun laget da hun antente fyrstikker i løse luften for å illudere den åndelige ilden hun ønsker å skape med sitt arbeid. Minnet er fra et intervju jeg gjorde med henne i fjor, hjemme hos henne, der hun bor utenfor Hamburg. Her bosatte hun seg kort tid etter at hun hadde emigrerte fra Sovjetunionen i 1991, i en alder av 60 år.

Sofia Gubaidulina hjemme der hun bor utenfor Hamburg. Foto Bodil Maroni Jensen
Sofia Gubaidulina ved flygelet hun fikk av Mstislav Rostropovitsj da hun etablerte seg i Tyskland i 1991. Foto: Bodil Maroni Jensen. Mars 2019

Flere utsettelser

At «Der Zorn Gottes» skulle bli fremført i jubileumsåret for Beethoven, har likevel ikke vært meningen fra start. Bestillingen på et orkesterverk kom opprinnelig fra Staatskapelle Dresden, der Sofia Gubaidulina var Capell-Compositrice i sesongene 2014/15 og 2016/17. Av helsemessige årsaker ble ikke partituret ferdig før i 2019, men for sent til fremføring på påskefestivalen i Salzburg, der urfremføringen på det tidspunktet var planlagt. Fremføringen ble derfor utsatt til neste påskefestival, i 2020 – og dermed avlyst.

Deretter overtok Wien Modern rettigheten til å urfremføre «Der Zorn Gottes». De satset forhåpningsfullt på at pandemien ville tillate en festival i november. Slik gikk det ikke, som vi vet. Men for Wien Modern var det om å gjøre å ikke kansellere konserten. Et nytt verk av Gubaidulina var en av de store begivenhetene i årets program. Dessuten har Sofia Gubaidulina en lang historie med festivalen. Hun var en av de første komponistene som ble invitert, presentert med 6 verker i 1989, året etter at festivalen var etablert.

Bratsjkonserten, det andre verket som ble fremført i den tomme, «goldene Saal» i Musikverein den 6. november, er forbundet med den russiske musikeren Jurij Basjmet, som verket ble skrevet til. I 2015 omarbeidet Sofia Gubaidulina solistpartiet og innlemmet en strykekvartett i orkestersatsen, stemt en kvarttone ned i forhold til de andre orkesterinstrumentene. Denne nye versjonen er skrevet for en av de ledende bratsjistene i en yngre generasjon, den franske Antoine Tamestit, og det er ham vi hører i opptaket fra Wien.

Mens vi venter på prologen …

Men historien om «Der Zorn Gottes» slutter ikke her. Verket er tenkt som en del to av en større idémessig komposisjon, der Sofia Gubaidulina nå holder på å arbeide med den første delen.

Dette neste verket har tittelen «Prolog» og undertittelen «Muss es so sein?». Mitt svar er «Der Zorn Gottes», sier Gubaidulina, som har gitt det konkluderende verket undertittelen: «Nein, so muss es nicht sein!».

To selvstendige verk, i dialog med Beethoven – og i dialog med hverandre.

Så hvorfor har hun skrevet siste del først?

– Det er alltid slik at siste del av verket kommer til meg først. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. I hvert fall får jeg alltid idéen til slutten først.

«Prolog» er planlagt fremført av Gewandhaus-orkesteret i juni 2021, året Sofia Gubaidulina fyller 90.

Informasjon fra Sikorski Musikforlage om «Der Zorn Gottes»
Presseklipp

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.