Bodil Maroni Jensen

Stor pris til den finske komponisten Kaija Saariaho

Kaija Saariaho er blitt tildelt prisen The Frontiers of Knowledge Award for å ha skapt et nytt musikalsk språk ved hjelp av elektronikk og tradisjonelle instrumenter.

Tekst: Bodil Maroni Jensen   Toppfoto: Andrew Campell

Bak den spanske BBVA Foundation står en sammenslutning av finansinstitusjoner som bidrar med midler til utdeling av priser for nyskapende og fremragende arbeid innen vitenskap i vid forstand. I år er det tiende gang at The Frontiers of Knowledge Award blir delt ut, i åtte kategorier, der én av dem er på kunstfeltet: samtidsmusikk. Prisen er på 400.000 euro i hver kategori. Med dagens kurs tilsvarer dette drøyt 3,1 millioner norske kroner, og prisen er således trolig den største på musikkens område.

Ved kunnskapens grenser

Vinnerne hedres for å utvide grensene for menneskets kunnskap og erfaring, og juryen begrunner valget av Kaija Saariaho med at hun har skapt “en sammensmelting av akustisk musikk og teknologi”. Det er interessant å se at prisen tildeles for kvaliteter i selve det musikalske språket, for utnyttelse av teknologiske nyvinninger i kunstneriske uttrykk og utforming. Dette har vært et kontinuerlig arbeid for Kaija Saariaho fra 1980-tallet av og frem til i dag, drevet av fantasi og forestillinger om nye og annerledes klangmuligheter.

Manipulering av lydkilder

KaijaSaariaho Foto: Maarit Kytoharju

Det begynte med at Kaija Saariaho ikke var fornøyd med akustikken og klangbildet slik det vanligvis er i en konsertsal. Hun forestilte seg at det var mulig å bearbeide klangkildene, de tradisjonelle musikkinstrumentene, ved å gjøre opptak av dem og så bearbeide lyden; volumet, klangkvaliteter og så videre. Og deretter føre den justerte lyden tilbake til verket. Etter studier ved Sibeliusakademiet i Helsinki, reiste hun til IRCAM-senteret i Paris og lærte seg avansert dataprogrammering og lydbearbeiding, der live bearbeiding av lyd også ble en del av lydpaletten.

Intervjuavbrekk i operaskrivingen

Kaija Saariaho har bodd i Paris siden 1982, og akkurat nå har hun søkt tilflukt i et hus ute på landet i Frankrike, der hun arbeider intenst med sin nye opera. Men hun tar seg tid til et kort intervju denne søndags formiddagen.

Jeg gratulerer henne med prisen og går rett på sak. Her skal man ikke spille tiden.

På hvilken måte er din musikalske fantasi blitt påvirket av elektronisk teknologi?

– Jeg vet ikke i hvilken grad jeg er blitt influert av teknologien, men den hjalp til å utvikle mine egne komposisjonsverktøy. Og med verktøy mener jeg hele mitt personlige, kompositoriske miljø; strategier for å skape musikalsk materiale like mye som den konkrete bruken av teknologi i arbeidet.

Det var jo slik at jeg i løpet av studiene arbeidet i et elektronisk musikkstudio. Jeg ville finne måter å forbedre klanglige teksturer på, ved elektronisk bearbeiding og ved å påvirke de akustiske omgivelsene for musikken. Da ble jeg kjent med muligheter som gjorde meg i stand til å analyse og skape lyder med datateknologi. Det var essensielt og hjalp meg til å klargjøre mine musikalske tanker og til å utvikle idéer om auditiv oppfatning og orkestrering, for eksempel

Jeg kunne jo like gjerne spørre hvordan ditt musikalske språk er blitt påvirket av celloen, fløyten, den menneskelige stemmen…

– Det er klart. En komponist bygger sin verden gradvis ved hjelp av forskjellige aspekter av eksisterende musikk, preferanser, erfaringer, oppdagelser og møter. Jeg var tiltrukket av de instrumentene du nevner fordi de passet til mine musikalske idéer, men selvfølgelig var det også slik at disse instrumentenes særegne karakter hjalp meg å utvikle de idéene. Det må også nevnes at musikere jeg har arbeidet med, spilte en viktig rolle, og stadig gjør. Den menneskelige stemmen er dessuten noe jeg alltid har hatt en stor forkjærlighet for. Den rører meg i særlig grad.

Det virker som at du drives til å utforske nye musikalske virkemidler, også ved hjelp av teknologiske nyvinninger. På hvilken måte kan vår tids teknologi bidra til å uttrykke våre følelser i dag?

– Teknologi kan sees på som en motsetning til mennesket. Vi har jo alle disse forestillingene om hvordan maskiner tar over for menneskeheten. Og vi har gode grunner til å bli skremt, for på et vis har det allerede skjedd. Men vår tids avanserte teknologi gir oss også informasjon og muligheter til kommunikasjon som aldri før. Jeg anser teknologi som en del av mitt arbeid, på samme måte som den er en del av mitt liv. Jeg bruker den når jeg trenger den, når den gir meg mulighet til å realisere en idé som ellers ikke ville kunne bli realisert i samme grad med tradisjonelle instrumenter, for eksempel.

Og når det gjelder de følelsene som blir vekket av musikk – det avhenger alltid av hva komponisten gjør med de verktøyene hun/ han har valgt å bruke, sier Kaija Saariaho.

I operaen L’amour de Loin ligger elektronikken som en skygge rundt lydbildet, nesten som en del av kulissene. Fra oppsetningen på Metropolitan i 2016. Foto: Ken Howard, Metropolitan Opera

En ny opera

Kaija Saariaho bruker, som vi forstår, ikke alltid teknologi. Hun bruker den når hun trenger den. Det er idéene hennes som bestemmer hva slags klanglig realisering hun velger. Men siden hun nå sitter og skriver på sin femte opera, så kan det jo nevnes at bruken av elektronikk er med i lydbildet i alle hennes tidligere operaer. De kunstneriske resultatene har forbløffende virkning. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om det er auditive, visuelle eller taktile opplevelser vi erfarer. La oss anta at noe av det samme vil være tilfellet i den nye.

I operaen Only the sound remains blir stemmen til kontratenoren Philippe Jaroussky live-bearbeidet og panorert ut i et flerdimensjonalt lydrom fra høyttalere rundt i salen. Fra premieren i Amsterdam i 2016. Foto: Ruth Walz

Er det noe du kan fortelle oss om den nye operaen?

– Jeg er midt i arbeidet med den, og jeg føler ikke for å si så mye om den før jeg har fullført partituret, forhåpenlig i januar 2019.

Kan du si noe om temaet?

– Hovedtemaet er hentet fra vår tid, men som alltid i mine verk, handler det også om arketypiske menneskelige temaer.

Kaija Saariahos tidligere operaer er L’Amour de Loin (2000), Adriana Mater (2005), Emilie (2008) og Only the Sound Remains (2015). Disse har fra én til fire solistroller, men denne nye operaen vil ha en større besetning, forteller hun.

– Jeg bruker stort orkester og kor, og den vil bli den største av mine operaer når det gjelder besetning. Men målet er å holde den på under to timer, fordi jeg ønsker ikke å ha noen pause.

Det er kjent at den finsk-estiske forfatteren Sofi Oksanen, som mottok Nordisk råds litteraturpris i 2010 for boken «Utrenskning», er inne i bildet med å skrive librettoen, men Kaija Saariaho har også selv vært delaktig i utformingen av den.

– Librettoen er skrevet spesielt til dette prosjektet sammen med Sofi, svarer hun.

Mer om tildelingen av The Frontiers of Knowledge Award til Kaija Saariaho:
https://www.bbva.com/en/bbva-foundation-recognizes-finnish-composer-kaija-saariaho-breaking-divisions-acoustic-and-electronic-music/

Tidligere prisvinnere av BBVA Foudations Frontiers of Knowledge Award i kategorien smtidsmusikk:
Sofia Gubaidulina
Georges Aperghis
György Kurtág
Steve Reich
Pierre Boulerz
Salvatore Sciarriono
Helmut Lachenmann
Cristóbal Halffter
Steven Holl

31. mai 2018 presenteres musikk av Kaija Saariaho av Oslo-Filharmonien og av
Det Norske Solistkor på Sentralen i Oslo.

Legg igjen en kommentar