Bodil Maroni Jensen

Vidtfavnende musikkforskning

– Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er viktig for hvordan hele institusjonen kan utvikle seg, både når det gjelder undervisning og læring, men også kvaliteten på det kunstneriske arbeidet.

Tekst og foto (Darla Crispin ved siden av et bilde av Tom Gundersen): Bodil Maroni Jensen

Kanadiske Darla Crispin har vært ansatt på Norges musikkhøgskole siden 2015, først som direktør for Arne Nordheim-senteret og fra i fjor av også som viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

– Dessuten tror jeg forskning innvirker på sosiale kvaliteter som skolen ønsker å fremme, som fleksibilitet og åpenhet, dialog, likestilling og mangfold. Alt dette kan oppnås ved at man har en utforskende holdning, en holdning som ikke tar ting for gitt, men som gjør at vi fortsetter å stille spørsmål og er grunnleggende nysgjerrig på eget arbeid og på hva dette arbeidet betyr i en større sosial kontekst.

Har Musikkhøgskolen retningslinjer for hva slags områder det bør forskes på?

– Vi har et ideelt syn på forskningen og ønsker ikke å ekskludere noe som kan være interessant eller relevant for institusjonen. Men Musikkhøgskolen har tre forskningssentra og et senter for fremragende forskning, og hvert av disse sentrene fokuserer på visse områder.

CERM, senter for utdanningsforskning i musikk

CREMAH, senter for forskning i musikk og helse

CEMPE, senter for fremragende utdanning i musikkutøving

Arne Nordheim-senteret – for prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid og
oppføringspraksis

Vi driver også viktig arbeid innen den mer etablerte musikkvitenskapen, så vi prøver å utvikle ekspertise på brede områder og har en åpen holdning til hva folk ønsker å arbeide med.

Musikklivet og samfunnet endrer seg raskt. Hvilke nye spørsmål og nye felt blir viktige for forskningen ved Musikkhøgskolen fremover?

– Noe vi mer og mer kommer til å ta for oss, er den økende påvirkningen teknologien har på våre liv. Oppfatningen av hva musikk er, særlig ny komposisjonsmusikk og performance, er i endring, ikke minst på grunn av teknologien. Musiker- og komponistrollen glir mer og mer over i hverandre, og vi må utdanne musikere som skal ut i denne nye verdenen.

Fortidens kunst står heller ikke stille. Den har et liv fordi den lever gjennom oss i det arbeidet vi gjør med den, enten det er å fremføre den, lytte til den, eller prøve å forstå den. Så det er viktig at det plass for både kanonisk kunst og ny kunst. Ikke i motsetning til hverandre, men som uttrykk i et kontinuum.

Et annet viktig område gjelder representasjonen av minoritetsgrupper, enten det er kvinner eller folk fra forskjellige etniske grupper eller nasjonaliteter. Vi kommer til å være opptatt hva hvem, men også hva, vi inkluderer, og hva det betyr for forskningen og utdanningsinstitusjonene generelt. Det fører til spørsmål om sosialt ansvar, som også er en av grunnen til at forskning er så viktig.

Kan forskningsarbeidet dere utfører på Musikkhøgskolen komme til å påvirke utformingen av studietilbudene?

Det er gjennom kommunikasjon og dialog at forskningen får sin
berettigelse, sier Darla Crispin.
Foto: Bodil Maroni Jensen

– Ja, det er en av oppgavene forskningen har, det å stille spørsmål ved hva som kan være nødvendig å endre og hva det er viktig å holde fast ved, selv om det virker motstrøms i forhold til endringer utenfor institusjonen. For en ledende utdanningsinstitusjon som Musikkhøgskolen er det helt nødvendig å stille disse spørsmålene for å sikre at institusjonen skal forbli relevant i fremtiden.

Som forskere har vi også et globalt ansvar. Vi er ikke bare ansvarlige overfor institusjonen, heller ikke bare overfor Oslo og Norge, selv om vi er sterkt ansvarlig overfor Norge i mye av vår forskning, som må dreie seg om den norske, musikalske arven. Men vi er også ansvarlige for å ta kunnskapen vi har med ut i verden.

Hvorfor et slikt ansvar?

– Noe av det som gir forskningen mening, er at vi kan ha en diskurs rundt den, en dialog. Jo sterkere dialogen med andre kan være, ikke bare internt, men også eksternt, jo større er sjansen for betydningsfull utvikling. Det er gjennom kommunikasjon og dialog at forskningen får sin berettigelse. Derfor er det viktig at vi går ut i verden med vår forskning.

Publisert i PLING nr. 2 – 2018. Om kunst og vitenskap ved Norges musikkhøgskole

Legg igjen en kommentar