Bodil Maroni Jensen

Bach og Saariaho, speilbilder og gjenklang

Fiolinisten Aliisa Neige Barrière er mastergradstudent på Norges musikkhøgskole. I går gav hun sin første solistkonsert, en konseptkonsert formidlet som om det kun var ny musikk på programmet.

Tekst og foto: Bodil Maroni Jensen

Bare noen meter foran oss står en konsentrert solist. Fordypet og forankret i musikken. Bachs Chaconne fra Partita i d-moll. Jeg tenker på Bach, der jeg sitter, på ham som skrev denne musikken for ganske nøyaktig 300 år siden, og på musikken som har overlevd århundrer og stadig gjenoppstår som vesentlig, krevende, skjerpende, intens, utforskende. Her i hendene på en ung musiker, alene på scenen, uten støtte av andre musikere. En prestasjon som må mestres. Noe annet gir ikke mening.

Bach i Boksen

Boksen på Kulturhuset i Oslo bidrar med ytterligere utfordringer. Rommet er tørt, ikke noe sted for skjønnklangdyrking. Og rommet er lite. Vi kommer tett på utførelsen. Treverk, strenger, buehår, fingre. Håndverk. Music-making, som det passende heter på engelsk.

Nærheten gjør oss medansvarlige. Det føles som om solisten har en avgjørende viktig oppgave å utføre. Det minste host vil forstyrre. Det står noe på spill, det er alvor og retning på energien. Det skjer nå, på nytt. Hun spiller frem meningen i verket. Som en skulptør, som vet hva som ligger inne i blokken.

Bevegelig lydrom

Frises for fiolin og elektronikk av Kaija Saariaho

I det neste stykket stiller Aliisa Barrière seg lenger unna publikum, bak et bobinett som henger ned fra taket. Store partiturer brettes ut på to notestativ. En ledning på gulvet snor seg frem til solisten. Hun står i høye hæler, klar med den ene foten hevet over en pedal.

Den samme d’en som avsluttet Chaconnen. Et lite trykk på pedalen, og en bearbeidet fiolinlyd kommer fra høyttalere. Det elektroniske lydbildet beveger seg, naturlig, og solisten har fått en medspiller. Det ringler opp under taket, og en utholdt borduntone klinger med lenger nede. Et folkemusikkpreg i det nye.

Overraskende lydlige perspektivforskyvninger skaper nye klangrom.

Lyset endrer også rommet. Bildet av solisten sløres av nettet og av skiftende farger som fanges opp mellom oss.

Saariaho bak speilet

Datapartitur for Frises, laget av Jean-Baptiste Barrière‎

Kaija Saariaho komponerte Frises for fiolin og elektronikk i 2011. Et verk skrevet for å etterfølge Bachs Chaconne. Fire satser som utnytter både fiolinens klangmuligheter og elektronikken på forskjellige måter. Verket virker nyskapende og samtidig som en hyllest til Bach, som satte komponisten på sporet av denne rikdommen, her utvidet med preprodusert lydmateriale og bearbeiding av fiolinklang i sanntid.

Through the mirror of Bach er tittelen på denne konserten. Fiolinlyden er grunnstoffet, og Saariaho har latt seg inspirere av Bach, men også gått bak speilet, som et nysgjerrig barn, for å se hva som befinner seg der. Det hun fant er formet og formidlet gjennom solist og fire høyttalere.

Et samspill av lys og klanger

Aliisa Neige Barrière and Kaija Saariaho

I neste sats får vi nye farger på scenen. De skifter med impulser og avsnitt i musikken. Enkelt, med en forsiktig, poetisk virkning.

Men den klanglige virkningen er sterk. Musikken løfter seg, bokstavelig talt, blir tatt ut av hendene på solisten og svever under det høye taket, samtidig som fiolinisten fortsetter å spille. Igjen et folkemusikkpreg, som bunnen i klangrommet, som omformes på nye og nye måter.

En lyskaster tennes bak solisten. Vi ser henne stå inne i sin egen skygge, svakt opplyst.

Lydmagikeren Jean-Baptiste Barrière

Elektroniske pizzicatoer setter i gang tredje satsen. Det svinger. En dans med en usynlig partner. En rytmisk, røff duo. Noe er akustisk, noe elektronisk. Vi skjelner ikke lydkildene fra hverandre.

Fjerde satsen har et tvetydig preg, noe uhyggeaktig og samtidig noe mildt og avklaret. En langsom prosesjon, en vandring fra en fortid og videre frem, her mirakuløs elektronikk får fiolinens melodilinje til samtidig å klinge tre oktaver dypere. Det har vi ikke hørt før, på denne måten. En bearbeiding i sanntid. Et spøkelsesaktig følge.

Jean-Baptiste Barrière har laget dataprogrammet for bearbeidingen av lyden, og Kaija Saariaho mikser lydbildet under konserten. Jo, Aliisa Barrière har medspillere, men på scenen er hun alene. En viktig aktør som tar musikken videre.

Through the mirror of Bach
J.S.Bach: Chaconne fra Partita i d-moll, BWV 11004
K. Saariaho: Frises for fiolin og elektronikk
Aliisa Neige Barrière, fiolin
Boksen, Kulturhuset i Oslo 17. desember 2018

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.