Et av hovedmålene for Norges musikkhøgskole er å sette studentens selvstendighet og kunstneriske utvikling i front. FELIP blåsekvintett viser hva det kan bety i praksis.
Tekst: Bodil Maroni Jensen Toppfoto: Bram Mulders
– Det kom tydelig frem helt fra starten av, at alle hadde lyst til å ta med seg dette utenfor øverommet og utenfor skolen, sier fløytisten Linn Marie Haram, som er L’en i FELIP.
– I en gruppe som allerede hadde mye motivasjon, fikk læreren en idé om at vi kanskje kunne gjøre mer ut av det enn bare et vanlig kammermusikkfag, sier klarinettisten Fredrik Klepper Eriksen, F’en i kvintettnavnet. De andre bokstavene i FELIP er hentet fra fornavnene til Eirik Sletteberg, obo, Ida Holm Olaussen, horn og Peder Ravn Jensen, fagott.
Kammermusikklæreren er Eirik Birkeland, tidligere rektor på Norges musikkhøgskole og før det, mangeårig alternerende solofagottist i Oslo-Filharmonien.
– Kammermusikkfaget er beskrevet i studieplanen som et emne innenfor hovedinstrumentstudiet, med ganske beskjedne arbeidskrav, og disse studentene hadde nok lyst til å gjør mer ut av det, sier han sindig.
Studentsentrert undervisning
FELIP blåsekvintett startet som et såkalt ePortfolioprosjekt våren 2017. Portfolio er fra gammelt betegnelsen for den mappen en fotograf, for eksempel, samler arbeider i for å vise dem til en oppdragsgiver. I et ePortfolio-prosjekt er mappene digitale, og i FELIP-prosjektet brukes de til refleksjonsnotater, lyd- og videoopptak som dokumenterer læring og utvikling, og til kommunikasjon mellom studenter og lærere.
Prosjektet er i tråd med rådende tenkning ved Musikkhøgskolens Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE, der målet er å utvikle nye undervisnings- og læringsmåter i høyere musikkutdanning.
– Vi er en rekke lærere som jobber i den retningen nå, hvor kunstnerisk personale samarbeider med musikkpedagogiske forskere. Etterhvert er det blitt tydeligere og tydeligere at det er studentsentrert læring som står i fokus. Det betyr blant annet at studentene må få mulighet til å ta eierskap til sine egne prosjekter, til å organisere dem og til å ta regien.
Hvilke konsekvenser har studentsentrert undervisning for lærerrollen?
– For meg har det vært en reise i å lære å bli en mer fleksibel lærer, en som kan skifte mellom rollene som underviser, coach, veileder og mentor. Det har vært veldig morsomt å se hvordan studentene har jobbet hardt og fått flotte resultater over tid. Jeg tror det hadde vært vanskeligere å få til med en mer tradisjonell lærerrolle.
Ambisiøse mål
Mens emnebeskrivelsen sier at kammermusikkfaget «skal gi studenten erfaring og ferdigheter i å utøve kammermusikalsk virksomhet», har FELIP blåsekvintett formulert sine egne, langt mer ambisiøse målsettinger, blant annet «å oppnå ekstraordinære kunstneriske resultater som ensemble og som individuelle utøvere».
– For å nå disse målene må de øve mye og øve jevnt, gjøre mange konserter og i det hele tatt prioritere faget kammermusikk, sier læreren.
– Samtidig prøver jeg å poengtere at de kunstneriske resultatene og valgene studentene tar, er deres ansvar. Jeg har ikke satt opp noen prøveplan. Jeg har ikke arrangert noen konserter for dem. De har bidradd selv til å søke om penger og støtte. Det er de som er driverne. Jeg er støttepedagog og mentor i prosessen.
Dedikerte musikere
Fredrik og Linn Marie har begge bakgrunn i korpsmiljø, på Hurum og Gjøvik. Fredrik fulgte i tillegg talentutviklingsprogrammet på Musikkhøgskolen fra han gikk i 10. klasse, og Linn Marie spilte samtidig i orkester mens hun gikk på videregående.
– Men jeg tenkte aldri om meg selv at jeg skulle bli musiker da jeg var yngre. Jeg begynte på økonomi etter musikklinja, men savnet musikken for mye. Jeg kunne ikke ha det som hobby. Det var dette jeg ville bruke livet mitt på.
– Spillingen har utviklet seg fra å være den største hobbyen til å bli noe jeg vil leve av. Da er det viktig å ha en etablert gruppe. Hvis man allerede har startet opp i studietiden, har vi lagt et godt grunnlag, sier Fredrik.
Begge er ivrige med å kommentere erfaringer de har gjort seg i løpet av de to og et halvt årene de har hatt FELIP blåsekvintett som kammermusikkfag. At lærerrollen er endret, ser de tydelig.
– I starten sto læreren mest og underviste på timene. Nå sitter han gjerne i et hjørne og lytter og lar oss jobbe. Så kommer han kanskje med noen innspill, enten i løpet av prøven eller etterpå. Jeg har aldri jobbet med noen andre lærere på denne måten. Jeg tror man kan lære mye av det. Det har også vært med på å utvikle måten vi fem jobber på når læreren ikke er til stede, sier Fredrik.
– Vi lærer å tro på oss selv og at det vi bidrar med er godt nok for at vi skal bli bedre sammen, legger fløytisten til.
Prosjektensemble
To av musikerne i FELIP er i år i utlandet. Fagottisten har begynt på andre avdeling på bachelorstudiet i München, og hornisten er på utveksling i Stuttgart. Likevel holder kvintetten sammen og aktiviteten er høy. Det krever organisering.
– Vi har jo ikke råd til noen manager, heller, så det er naturlig at vi tar tak i dette selv, alt med økonomi og hvordan vi booker lokaler og organiserer reiser og alt som må til, sier den tidligere økonomistudenten.
Har dere en leder?
– Vi har ikke noen definert leder, men nå som vi har flere prosjekter fremover, har vi i hvert fall begynt å ha en prosjektansvarlig, en som fordeler oppgaver og tar initiativ, sier Fredrik, og forteller videre om ambisjonsnivået.
– Jeg føler at det har utviklet seg gradvis. I fjor, mens alle fem fortsatt var Oslo, hadde vi to til tre øvelser hver uke, flere konserter, i tillegg til timer med Eirik Birkeland. Det var da jeg fant ut at dette var noe det hadde vært morsomt å satse på.
Et høydepunkt i FELIPs karriere var deltaking på det internasjonale kammermusikkurset ISA i Wien i fjor sommer.
– Det gikk veldig bra. Det hevet nivået ganske mye og gjorde oss til et enda mer samspilt ensemble, sier Linn Marie.
Samtidig var det i Wien at FELIP-musikerne opplevde de første utfordringene med å jobbe så tett sammen som de gjør i dette ensemblet.
– Utfordringene meldte seg da vi bodde på samme rom i to uker, ganske tett oppå hverandre. Da var det vanskelig å være bestevenner hele tiden. Det gikk ut over øvelsene. Men det som er så bra, er at alle har lyst til å forbedre seg og klare å få balanse i ensemblet igjen, sier hun med overbevisning.
I april spiller FELIP på Europeiske kammermusikkdager på Musikkhøgskolen, og i oktober er målet å delta i den internasjonale Carl Nielsen-konkurransen i København. At ensemblet er kommet opp på et nivå hvor de kan hevde seg internasjonalt, har flere grunner, mener blåserne. Én grunn er at de lagt mye arbeid i kvintetten, en annen at de er ganske direkte med hverandre.
– Jeg har jo spilt med andre grupper hvor det er vanskeligere å si ifra, men her har vi egentlig bare kjørt veldig på med tilbakemeldinger, poengterer Linn Marie.
Musikalsk utvikling, samarbeid, arbeidsmåte
Dette er noe FELIP-musikerne jevnlig tar for seg i såkalte refleksjonsnotater. De legges i den digitale mappen, slik at medmusikere, instrumentallærere og Eirik Birkeland kan lese dem. Dette arbeidet har stor betydning, mener de begge.
– Jeg merker at det har vært lettere å uttrykke seg på et sånt notat, og det tror jeg alle føler. Da kan man også å se hva de andre i kvintetten mener, og vi har funnet ut at det er ganske mye det samme som kommer igjen i alles notater. Så vi tenker ganske likt, men formulerer oss kanskje litt forskjellig, sier Fredrik.
– Det gjør at man får roet ned de tankene man hele tiden går og bearbeider i hodet. Å skulle formulere det ned på et papir, blir så direkte. Det er veldig godt å lese det de andre tenker. Vi får en bekreftelse på at, ja, vi er jo egentlig veldig på bølgelengde, samstemmer Linn Marie.
Hvor er dere om fem år? Linn Marie tar ordet først.
– Jeg tror alle har et ønske om å også satse individuelt, på faste jobber, blant annet. Jeg håper vi gir rom for det, til hverandre. Og jeg håper at alle når de målene de selv setter, men at vi likevel klarer å holde sammen.
Fredrik fortsetter.
– Jeg ser for meg at om fem år, så er vi enda med spredt enn vi er nå. Men jeg håper likevel vi klarer å holde oss oppe som en prosjektbasert kvintett og kan gjøre dette ved siden av andre ting.
Studentsentrert undervisning på fremmarsj
Eirik Birkeland er president i Den europeiske konservatorieassosiasjonen, AEC. Han ser hvordan studentsentrert undervisning er blitt mer vanlig de senere årene, særlig i Skandinavia, men også i andre land i Nord- og Vest-Europa.
– Men det er store forskjeller. Mesterlæretradisjonen står sterkt, og ved langt de fleste institusjonene, så er hierarkiene mellom rektorer, professorer og studenter fortsatt ganske fastlåste. En legger ikke mangehundreårige tradisjoner bak seg i løpet av en tiårs utvikling. Men det er en nyorientering på gang.
Hvordan ser du for deg fremtiden for FELIP-musikerne?
– De kommer til å gå ut i et musikkliv som byr på varierte oppgaver, og kammermusisering på et høyt nivå vil uansett gi en god plattform for det de skal gjøre i yrkeslivet. Det kan godt være at FELIP blåsekvintett lever videre utover studietiden. Det tør ikke jeg å forskuttere. Det gjør kanskje ikke studentene heller. Men potensialet er der for at de nå kan velge å satse profesjonelt – også som kammermusikere.
Publisert i CEMPEs årgangsmagasin 18-19 side 32-35