Bodil Maroni Jensen
Kaija Saariaho og Sofi Oksanen, komponist og librettist. Foto Toni Härkönen

Operaen «Innocence» – en musikalsk freske

Kollektive traumer er hovedtemaet i operaen Innocence av Kaija Saariaho, Sofi Oksanen og Aleksi Barrière. Hvordan overleve og fortsette livet på tross av det som har skjedd?

Tekst: Bodil Maroni Jensen
Toppfoto: Toni Härkönen

Operaen Innocence ble urfremført på festivalen i Aix-en-Provence i Frankrike 3. juli 2021, og er siden fremført i Helsinki, London, Amsterdam, San Fransisco, Adelaide, New York og i en rekke tyske byer. Nå settes den opp ved Den Kongelige Opera i København.

– Hvis opera skal ha noe å si for oss i dag, må den ha gjennomslagskraft. Det er ikke nok å bestille en opera og se hva det blir til. Vi som operahus må ta ledelsen og si at vi vil ha svar på noen spørsmål om hva som betyr noe for oss i dag. Hvilke håp og hvilken frykt har vi? Hva brenner vi for, hva er vi redd for?

Kasper Holten på operasjefens kontor i Royal Opera House 10.11.2015.
Foto: Bodil Maroni Jensen
Kasper Holten på operasjefens kontor i Royal Opera House i 2015. Foto: Bodil Maroni Jensen

Dette var Kasper Holtens visjon for de nye operaene han bestilte da han var sjef for Royal Opera House i London i perioden 2011 til 2017. På fritt grunnlag skulle komponister og librettister beskjeftige seg med de store spørsmålene i vår tid.

– Opera er langsom, og vår tid er hurtig. Samtidig med alt som skjer i nyhetsbildet, er det noen andre slags bevegelser nede i menneskesinnet, som vi ikke oppfanger i vårt dagligliv. Derfor trenger vi en kunstart som kan komme ned til de tektoniske platene som flytter seg i menneskesjelen.

Disse uttalelsene ga han i et intervju jeg gjorde med ham i 2015. Bestillingene fra Royal Opera House ble gjort sammen med andre store operahus, og gikk til engelske Mark-Anthony Turnage, italienske Luca Francesconi, tyske Jörg Widmann – og til finsk-franske Kaija Saariaho.

Scenebilde av Chloe Lamford på operaen «Innocence» av Kaija Saariaho og Sofi Oksanen. Urfremført på festivalen i Aix-en-Provence 3. juli 2021. Foto: Jean-Louis Fernandez
Scenebilde av Chloe Lamford på operaen Innocence av Kaija Saariaho, Sofi Oksanen og Aleksi Barrière ved urfremføringen på festivalen i Aix-en-Provence 3. juli 2021.
Foto: Jean-Louis Fernandez

Et kor av språk og stemmer

– Ideen til operaen sprang ut av diskusjoner med Sofi og Aleksi, forteller Kaija Saariaho i en en e-post kort tid før verdenspremieren. Det vil si den anerkjente finske forfatteren Sofi Oksanen og komponistens egen sønn, Aleksi Barrière, som er regissør og forfatter. Aleksi utviklet tanker om rollebesetning sammen med henne og var hennes hovedsamarbeidspartner helt fra starten av, skriver hun.

I verkkommentaren til operaen forteller Kaija Saariaho om samarbeidet mellom de tre. Hun lister opp hvilke forskjellige roller de har hatt underveis i arbeidet, og hvordan de har utfylt hverandre. Som for eksempel her:

«Sofi skrev virkningsfulle dialoger på finsk, og Aleksi bearbeidet dem til ulike språk og finpusset dem til en ferdig libretto som jeg kunne komponere musikk til.»

Rollene til Sofi Oksanen og Aleksi Barrière er definert på denne måten:

«Opprinnelig finsk libretto av Sofi Oksanen, dramaturgi og flerspråklig libretto av Aleksi Barrière.» 

Kaija Saariaho utviklet Innocence gjennom samtaler med forfatteren og instruktøren Aleksi Barrière og forfatteren Sofi Oksanen. © Toni Härkönen

Før premieren i Aix-en-Provence, var det lite som var kjent om selve handlingen i operaen.

– Jeg vil så gjerne at folk skal oppleve verket først og oppdage historien på egen hånd, skrev hun i e-posten. Dette ønsket er det ikke lenger er så lett å oppfylle, etter som operaen er blitt så kjent. Den gang hadde hun heller ikke tid til noe utdypende intervju, så hun henviste meg i stedet til en videosamtale med den tsjekkiske sopranen Magdalena Kožená.

Her forteller Kaija Saariaho at hun ønsket å utfordre seg selv ved å gjøre noe hun aldri hadde gjort før; å bruke forskjellige språk i ett og samme verk. Også språk hun ikke selv behersker.

Hun forteller at Sofi Oksanen skrev librettoen på finsk, og at Aleksi Barrière oversatte rollefigurenes replikker til tsjekkisk, rumensk, fransk, svensk, tysk, spansk, gresk og engelsk. Inkludert finsk, er det de ni språkene vi hører i operaen. Fordi karakterene har forskjellig nasjonalitet, bringer hvert språk med seg en identitet, både for den som bruker språket og for den som lytter til det. De forskjellige språkene har tonefall og språklyder som inviterer til forskjellig slags musikk, og derfor bruker Saariaho ulike vokale teknikker og stilarter, blant annet tradisjonell operasang, folkemusikk, Sprechgesang og tale. Samtlige aktører på scenen kaller hun solister. Tretten musikalske personligheter.

– De forskjellige synge- og talemåtene må være forskjellige nok, slik at publikum gjenkjenner dem og blir kjent med karakteren. Vi har tatt mange avgjørelser sammen, men det er Sofi som har skapt personene. Det er hennes sans for drama som har gitt forbindelsene mellom dem. Den opprinnelige finske versjonen av teksten er skjelettet i operaen. Så kom Aleksis oversettelser og den videre karaktertegningen etterpå.

Noe av inspirasjonen for dette store, bevegelige lydbildet, er overraskende nok en freske, Nattverden av Leonardo da Vinci. Avbildningen av tretten personer som alle opplever den samme hendelsen, på hver sin måte, forteller hun.

– Innocence er som en musikalsk freske. Et puslespill hvor det hele bildet trer frem etter hvert.

Så hvor ligger aktualiteten som Kasper Holten spurte etter?

– Vold et dessverre et aktuelt tema, men samtidig et tema som har vært der så lenge menneskeheten har eksistert, kommenterer Saariaho i den samme videoen. Men hun er ikke en komponist som kunne ha skrevet om en spesifikk hendelse, sier hun.

– Mange av de problemene vi ser i dag, er evige problemer. Det er det som interesserer meg, sier hun bestemt.

Mezzo-sopranen Magdalena Kožená som serveringsdamen i bryllupet.
Foto: Jean-Louis Fernandez
Mezzo-sopranen Magdalena Kožená som serveringsdamen i bryllupet, ved urpremieren i Aix-en-Provence i 2021. Foto: Jean-Louis Fernandez

Sofi Oksanens «hjørnesteiner»

– Hovedtemaet er traumer, hvordan et traume definerer livet ditt i land tid, hvordan overleve og fortsette livet på tross av fortiden.

Dette forteller Sofi Oksanen i et intervju jeg gjør med henne, også like før urpremieren i 2021.

– Da vi fikk bestillingen fra Royal Opera House, ønsket de seg en opera som avspeilet forhold i samtiden. Det var én hjørnestein. Så ønsket Kaija Saariaho å skrive en opera med mange språk, inkludert finsk, vårt felles morsmål. Det var den neste. Kaija hadde også denne idéen om å ha alle sangerne på scenen samtidig. Antall sangere var ikke bestemt fra start, men uansett var det klart at det ville bli mange karakterer. Det var den tredje. Og den fjerde: jeg visste at denne operaen kom til å ha et internasjonalt publikum, så jeg var ute etter en historie som kunne bli fortalt mange steder.

– Derfor begynte jeg å lete etter en historie som jeg kunne bygge på dette grunnlaget. Det sto klart for meg at det måtte handle om en hendelse, ganske enkelt fordi det ville gi en situasjon hvor det var naturlig at alle karakterene var på scenen samtidig. Jeg trengte også en hendelse som viste hvilke forbindelser det var mellom karakterene. Bryllup er en slik begivenhet. Det gir en grunn til å samle mange på scenen. Et multikulturelt bryllup og en internasjonal skole ble derfor to situasjoner som operaen er bygget rundt, og hvor det er naturlig at forskjellige språk møtes.

– Jeg visste fra start at jeg måtte skape levende, tydelig karakterer. De måtte alle være til stede i sin rett. Hvis de bare hadde en bifunksjon, ville det være vanskelig å forklare hvorfor de skulle være på scenen hele tiden. Og det er ikke lett å være til stede på en scene i to timer hvis du ikke har noe å gjøre. Det influerer på intensiteten i hele operaen hvis det er karakterer som driver rundt uten en klar hensikt. Selvfølgelig kan regissøren komme med løsninger hvis ikke teksten har nok å gi. Men jeg synes en god scenetekst er en tekst som tilbyr all den informasjonen som utøverne trenger for å skape rollen.  

 © Miklos Szabo

Innocence er Sofi Oksanens første libretto, men to av romanene hennes har vært brukt som utgangspunkt for operatekster av andre. Utrenskning, som hun fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 2010 for, er dramatisert og skrevet musikk til av Jüri Reinvere, urfremført på Finlands nasjonalopera i 2012. Romanen Baby Jane er bearbeidet til libretto av Essi Luttinen & Janne Lehmusvuo, og musikken er skrevet av Markus Kärki. Verket ble urfremført av Opera Skaala i Helsinki i 2019.

– Libretto er en tekstsjanger som ikke tillater for mange ord. Akkurat som dikt. Jeg har alltid tenkt at jeg har altfor mange ord i hodet til å kunne skrive poesi. Hvis jeg prøver, strømmer det bare på med notater til en lengre historie. Jeg er romanforfatter, og romanen sluker alt. Den er et beist som glefser til seg alt du gir den. Men librettoen er en tekstform som må være stram – og samtidig gi mulighet til å fortelle en omfattende historie. På grunn av den begrensete ordmengden i en operatekst, teller hvert eneste ord. Det er noe ganske annet enn en roman, men det er også det som har fascinert meg.

Er du påvirket av Kaija Saariahos musikk, eller musikk i det hele tatt, i måten du har skrevet librettoen på?

– For meg er musikaliteten i språket alltid essensiell. Teksten må klinge, uavhengig av handlingen. Den må ha flyt og klarhet – akkurat som Kaijas musikk har. Ellers er det vanskelig å si hvordan musikk påvirker skrivingen. Jeg kan ikke svare for min underbevissthet, men jeg er sikker på at musikk påvirker på en eller annen måte. Jeg lærte faktisk å forstå strukturer i et kunstverk gjennom musikk – ikke litteratur. Som barn, da jeg var for ung til å lese lange romaner, kunne jeg se og høre strukturer i fuger, for eksempel. Så jeg går ut ifra at Bach har hatt stor påvirkning på skrivingen min, fordi jeg forestilte meg de strukturene lenge før jeg var gammel nok til å analysere dem i en roman. Jeg tror Bachs strukturskole er nyttig for alle fremtidige forfattere.

*

Operaen Innocence settes opp ved Den Kongelige Opera i København 11. oktober til 6. november 2026. Regien er ved Simon Stones; den samme som ved verdenspremieren i 2021.

Artikkelen er også published på det danske tidsskriftet for ny musikk, Seismograf, på engelsk og på dansk.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.