Stemmer i samtidsmusikken er et prosjekt som omfatter en bok og en artikkelserie: samtaler med norske komponister, formet som dokumentariske tidsbilder som hver for seg belyser sider ved samtidsmusikkens kår og betydning.
Samtalene vil bli publisert i to versjoner, først i kortform, enkeltvis og fortløpende, i forskjellige redaktørstyrte medier, samt på dette nettstedet (se nederst i denne artikkelen). Dernest vil de fullstendige versjonene av samtalene bli utgitt samlet i bokform. Dette for å gi dem en lengre levetid, fornyet oppmerksomhet, vekt som debattinnlegg og som bidrag til musikkhistorien.
Boklansering 13. september 2024 på Sentralen i Oslo, som del av programmet til Ultimafestivalen.
Prosjektets hensikt
1) Bidra til kritisk refleksjon rundt spørsmål som:
Hvilken rolle spiller den smalere komposisjonsmusikken i dagens samfunn? Hvilken plass har den i offentligheten? Hvilken posisjon? Hvordan kan det legitimeres at det brukes store offentlige midler på en musikk som når så få? Hvordan finner publikum frem til denne musikken, og hva betyr publikums respons?
2) Gjøre samtidskomponistene synlig. Vise hvilke idéer som driver nyskapingen på musikkens område. Åpne dører til ukjent musikk for et større publikum. Bidra til kunnskap om mekanismer som styrer synliggjøring av forskjellige musikkformer i musikklivet og i mediene.
3) Bidra til samtidsmusikkhistorien
Hvem vil lese dette?
Flere enn vi tror. Både de som er musikkinteressert, kulturinteressert og samfunnsinteressert. De som forbauses over at kunstnerisk arbeid knapt reflekteres og drøftes i allmennmediene. De som spør seg hvorfor de ikke vet mer om nyere kunstmusikk.
Samtidsmusikken – en marginalisert ytring
«Samtidsmusikk» er en etablert term som brukes om ny komposisjonsmusikk i forlengelsen av den klassiske tradisjonen. Betegnelsen omfatter også elektronisk musikk og fri improvisasjon.
Samtidsmusikk er en musikkform der det forventes originalitet, utforsking og nyskaping. Musikkformen fordrer omfattende skolering og bygger i stor grad på tradisjonen. Samtidig holdes avstand til tradisjonen ved at komponistene forventes å skrive ny, personlig og annerledes musikk. Den skrives for det meste for historiske instrumenter og besetninger, og fremføres i stor grad innen rammen av etablerte institusjoner. Brytningspunktene mellom fortid og nåtid er mange, og nyskapingen skjer i kamp med normer, forventninger, høye kvalitetskrav og en lang rekke gitte betingelser. Myter om elitisme og eksklusivitet hefter ved feltet og forståes og bekjempes på forskjellig måte.
Langt på vei er samtidskomponistene i dag en skjult kunstnergruppe. Et vanlig kulturinteressert menneske i Norge vil ha vanskeligheter med å nevne navnet på én nålevende komponist. Hvis Arne Nordheim er stikkordet, kan folk ha en viss idé om hva slags musikk det er snakk om. Men han er død, og ingen andre har erstattet ham som talsperson for den nye musikken. De fleste orkestre og musikkinstitusjoner fremfører få nye verk, og de større mediene er lite interessert i å dekke samtidsmusikkfeltet. Så hvordan kan publikum bli informert?
Det meste av samtidsmusikken er finansiert av offentlige midler, gjennom bestilling av verk, til innstudering og til fremføring. Kritikken har tidligere spilt en viktig rolle i denne næringskjeden. Den ga tilbakemelding til komponistene, musikerne, konsertarrangørene, publikum, bevilgende instanser. Når kritikken i stor grad har falt bort i de større mediene, taper denne musikken betydning og innflytelse. Hvordan kan man forsvare bevilgninger til kunst med et så lite nedslagsfelt?
Samtidig er de store kunstinstitusjonene pålagt å fremme ny kunst. Det skal gi aktualitet og relevans til institusjonene. Her er kunnskapen om nye stemmer ofte mangelfull, og motivasjonen for å fremme det ukjente er begrenset. Å satse på nye verk er både dyrt og risikabelt. Samtidsmusikken blir en kasteball i programkomiteene.
Stil og innhold
Prosjektet tar sikte på å belyse samtidsmusikkens kunstneriske og praktiske betingelser gjennom engasjementet til dem som skaper feltet. Tonen i samtalen er derfor vesentlig. Som samtalepartner lytter jeg etter egenart, personlighet, karaktertrekk. Dette bør avspeiles i teksten. Ved å ikke formatere samtalene, håper jeg å kunne tegne individuelle, levende portretter.
Publiserte kortversjoner av samtalene:
Lars Petter Hagen: En eksperimentell forsvarer av tradisjonen 1. mars 2022
Klassiskmusikk.com 21. februar 2022
Magnar Åm: «ditt avtrykk i tida» 17. april 2022
Ballade 8. april 2022
Cecilie Ore: Hvorfor mildere med årene, Cecilie Ore? 16. august 2022
Scenekunst.no 3. august 2022
Rebecka Ahvenniemi: Komposisjon som fortolkningsaktivitet 16. november 2022
Scenekunst.no 10. november 2022
Gisle Kverndokk: Brev fra Ruth 1. mai 2023
Ballade 21. april 2023
Kristine Tjøgersen: Før lydene forsvinner 18. juni 2023
Scenekunst.no 8. juni 2023
Bendik Sells: – Dei svarar, desse fjella 10. oktober 2023
Scenekunst.no 29. september 2023
Tine Surel Lange: Et lyttende fyr. En samtale med multimediekunstner Tine Surel Lange
17. oktober 2023
Ballade 12. oktober 2023
Anna Berg: Ny lyd i kirkesamlingen på Bygdøy 13. februar 2023
Ballade 7. februar 2024
Ståle Kleiberg
Ståle Kleibergs samtidsmusikk og toppmusikere på Juni-Happening i Stavanger
3. juli 2024
Ballade 24. juni 2024
Jeg har fått støtte til Stemmer i samtidsmusikken fra Fritt Ord, Det faglitterære fond og Norsk Komponistforening. Solum Bokvennen har fått støtte til produksjon av boken fra Bergesenstiftelsen og fra Lindemans Legat .
Boken lanseres 13. september 2024 på Sentralen i Oslo, som del av programmet til Ultimafestivalen.
